Fiskefartøy i moderne kystfiske

Et fiskefartøy er mer enn en båt som henter fangst. For mange langs kysten er fartøyet selve grunnlaget for arbeidsplass, inntekt og lokalt samfunnsliv. Samtidig stilles det i dag høyere krav til sikkerhet, miljø og lønnsomhet enn noen gang før. Nye regler, ny teknologi og strengere krav fra markedet gjør at både rederier og mannskap må ta aktive valg når de planlegger, bygger eller oppgraderer fartøy.

Nedenfor ser vi nærmere på hva som kjennetegner dagens fiskefartøy, hvordan de tilpasses ulike fiskerier, og hvorfor bærekraft og effektiv drift har blitt helt avgjørende.

Hva kjennetegner et moderne fiskefartøy?

Et moderne fiskefartøy er konstruert for å kombinere sikkerhet, fangstevne og lavest mulig miljøavtrykk. Selv om størrelse, utstyr og driftsform varierer, går noen fellestrekk igjen.

For det første må skroget tåle hardt vær, ising og tung last. Fartøy som opererer i Barentshavet eller på Finnmarkskysten møter helt andre forhold enn båter som holder seg nær land lenger sør. Større fiskefartøy bygges derfor med solide materialer, kraftig skrogform og god stabilitet, slik at både mannskap og fangst er trygt om bord.

For det andre spiller fangstredskap og dekkslayout en stor rolle. En snurrevadbåt trenger annen dekksplass, vinsjkapasitet og lagring enn en garnbåt. Når fartøyet planlegges, tegnes ofte hele arbeidsdekket rundt én hovedoperasjon: setting, trekking og håndtering av redskap. Det betyr at plassering av kraner, vinsjer, rekker og luker kan avgjøre hvor raskt og trygt mannskapet kan jobbe.

I tillegg kommer fangstbehandling om bord. For å levere råstoff av høy kvalitet må fisken tas hånd om raskt. Mange moderne fartøy har egne linjer for bløgging, sløying og kjøling. Noen har RSW-tanker (kjølt sjøvann), andre har fryseri om bord. Jo kortere vei fra fangst til nedkjølt fisk, jo bedre pris og mindre svinn.

Til slutt spiller energiløsninger en viktig rolle. Nye motorer, hybridløsninger, bedre propeller og optimal skrogdesign kan redusere drivstofforbruket betydelig. For rederiet betyr det lavere kostnader. For miljøet betyr det mindre utslipp. Mange ser også på digital overvåking av forbruk, som gjør det mulig å justere fart og driftsmønster underveis.

Tilpasning til ulike fiskerier: fra snurrevad til snøkrabbe

Innenfor kategorien fiskefartøy finnes det store forskjeller. Valg av redskap, fangstområde og sesong bestemmer hvordan fartøyet må bygges og utstyres.

Snurrevadbåter er et godt eksempel. De kombinerer egenskaper fra trål og garn og krever kraftige vinsjer, god dekksplass og stor stabilitet. Når en båt skal fungere både som snurrevadfartøy og snøkrabbefartøy, stiller det enda større krav til fleksibilitet. Fartøyet må kunne håndtere både tunge redskap på dypet og presis håndtering av teiner og krabbefangst.

Et fartøy som Kildin, bygget i 2001 med en lengde på rundt 37 meter og bredde på over 9 meter, illustrerer hvordan et mellomstort havgående fartøy kan brukes effektivt i flere fiskerier. Slike fartøy har nok plass til både redskap, mannskap og fangst, samtidig som de fortsatt kan manøvrere godt i trange havner og langs krevende kystlinjer.

For å utnytte fartøyet best mulig må rederiet ta stilling til:

– Hvilke arter som skal fiskes, og i hvilke sesonger
– Hvilken fangstkapasitet som trengs per tur
– Hvor lenge fartøyet skal være på havet om gangen
– Hvilke krav kundene stiller til kvalitet, sporbarhet og leveringstid

Svarene på disse spørsmålene påvirker ikke bare valg av skrogtype og motor, men også løsningene om bord: hvor mange lugarer, hvor stor frysekapasitet, og hvilke sikkerhetssystemer som er nødvendige.

Et moderne fiskefartøy må også følge strenge regler for sikkerhet og arbeidsmiljø. Det gjelder både redningsutstyr, rømningsveier, brannsikring og ergonomi. God planlegging gir ikke bare tryggere arbeidsplass, men også mer effektiv drift, fordi mannskapet kan jobbe raskere og med mindre risiko for skader.

Bærekraft, lønnsomhet og veien videre for fiskefartøy

Krav til bærekraft påvirker hele verdikjeden, fra valget av fiskefelt til hvordan fartøyet bygges og drives. For fiskefartøy betyr bærekraft i praksis tre ting: ansvarlig fangst, lavere utslipp og godt vedlikehold.

Ansvarlig fangst handler blant annet om å bruke redskap som gir minst mulig bifangst og skader på havbunnen. Snurrevad, line og garn kan tilpasses for å redusere uønsket fangst. Samtidig gir moderne elektronikk bedre kontroll: kartplottere, sonarer og fangstregistrering gjør det enklere å følge kvoter, unngå sårbare områder og dokumentere hvor fangsten kommer fra.

Lavere utslipp henger sammen med både teknologi og drift. Fartøy som bygges eller oppgraderes i dag, får ofte:

– Motorer som oppfyller strenge utslippskrav
– Propeller og ror designet for bedre virkningsgrad
– Muligheter for landstrøm i havn
– Systemer for overvåking av drivstoffforbruk

Små justeringer i fart, last og rutevalg kan gi store utslag på årsbasis. Mange rederier følger derfor nøye med på tallene og bruker dem aktivt når de planlegger kommende sesonger.

Godt vedlikehold er også en del av bærekraften. Et godt vedlikeholdt fartøy har lengre levetid, færre driftsstans og bedre sikkerhet. Skrogvask, bunnstoff, service på motor og oppdatering av sikkerhetsutstyr er kostnader på kort sikt, men reduserer risiko og gir bedre lønnsomhet over tid.

For kystsamfunn langs hele Norge betyr dette at investering i riktige fiskefartøy ikke bare handler om neste sesong, men om mange år fremover. Når fartøy planlegges med fokus på sikkerhet, effektiv drift og miljø, skaper det arbeidsplasser som kan bestå gjennom skiftende kvoter, priser og regelverk.

For dem som vurderer nybygg, ombygging eller oppgradering av fartøy, er det en fordel å samarbeide med aktører som har lang erfaring fra praktisk fiske og drift i krevende farvann. Mikal Solhaug AS har sin base i Båtsfjord og har gjennom mange år bygget opp solid kompetanse på både fartøy, utstyr og drift i nordlige havområder. For mer informasjon om rederi, fartøy og virksomhet kan leseren besøke mikalsolhaug.no.